Innføring av åpenhetsregister i norske kommuner. Høringsinnspill
I april ga TI Norge sammen med Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Kommunikasjonsforeningen og Tax Justice Norge et innspill til støtte for forslaget om å innføre en lovhjemmel i kommuneloven som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister.
Sendt til Kommunal- og forvaltningskomiteen via skjema.
Oslo 22.4.2026
Inspill til Dokument 8:217 S (2025-2026) Representantforslag om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner.
Støtte til representantforslag om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister. Dette innspillet er på vegne av følgende organisasjoner: Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Kommunikasjonsforeningen, Transparency International Norge og Tax Justice Norge.
Vi støtter forslaget om å innføre en lovhjemmel i kommuneloven som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister.
Primært mener vi det bør innføres en lovfestet plikt for kommunene til å ha et åpenhetsregister for å ivareta et fungerende lokaldemokrati, innbyggernes rettssikkerhet og tilliten til kommunen. En plikt ville styrket ordningen og motvirket at graden av transparens avhenger av hvor man bor i landet og ulike lokalpolitiske konstellasjoner. Et frivillig register er uansett et skritt i riktig retning.
En klar lovhjemmel vil forhåpentlig kunne fungere som en motivasjon for kommunene til mer åpenhet om kontakt mellom beslutningstakere, som politikere og sentrale personer i administrasjonen, og dem som forsøker å påvirke dem. Dette er viktig informasjon for å kunne belyse og kontrollere bakenforliggende forhold. Mer åpenhet om beslutninger er tillitsskapende og skjerpende for dem som skal ta viktige beslutninger. Det vil igjen styrke demokratiet.
KS har brukt begrepet «åpenhetsregister» etter modell av EUs Transparency register. Vi minner i den sammenheng om at både Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) og parlamentarikerforsamlingen (PACE) samt OECD har kritisert Norge for manglende åpenhet om lobbyvirksomhet og politisk påvirkning.
Å innføre en lovhjemmel vil gjøre det enklere fordi kommunene ikke trenger å basere et register på samtykke. Det vil også være et tydelig signal fra Stortinget om at mest mulig åpenhet er ønskelig, i tråd med kravet om å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale i Grunnloven § 100 (6).
En tydelig lovhjemmel vil også tilrettelegge for likebehandling på tvers av kommunene, og gjøre ordningen mer robust.
Vi er enige med forslagsstillerne om at kommuneloven kapittel 4 er et naturlig sted for en slik lovhjemmel. I videreutviklingen av et slikt register vil det være naturlig å se til utredningen om et register for Stortinget og regjeringen, jf. Innst. 135 S (2025–2026), jf. Dokument 8:53 S (2025–2026). Denne utredningen vil sannsynligvis se på flere spørsmål som er relevante for kommuners utforming av et register. Å se disse to i sammenheng vil øke sjansen for mer helhetlige og sammenhengende løsninger.
Ettersom forslaget legger opp til en frivillig ordning, er det i denne omgang mindre grunn til å stille strenge krav til utformingen. Det vil være en klar fordel om det fra Stortingets side forutsettes at et åpenhetsregister bør utformes slik at det best mulig når formålet: å ivareta et
fungerende lokaldemokrati, innbyggernes rettssikkerhet og tilliten til kommunen. Dette gjelder både innhold og teknisk løsning. Dette formålet bør også inn i bestemmelsen som gir kommunen hjemmel til å etablere et register.
Vi bidrar gjerne med utfyllende opplysninger hvis komiteen ønsker det.
Skjermbilde: www.stortinget.no