Korrupsjonsindeksen 2025
Korrupsjonsindeksen 2025
Korrupsjonsindeksen (CPI) måler oppfattelsen av korrupsjonsnivået i offentlig sektor i 182 land verden over. Ved lanseringen av årets indeks appellerer Transparency International til at demokratiske institusjoner må styrkes i en tid der autoritære krefter er på fremmarsj. Norge ligger på fjerdeplass på indeksen. – Trusselbildet må tas langt mer alvorlig, også her hjemme, sier generalsekretær i TI Norge, Guro Slettemark.
Den internasjonale verdensordenen utfordres ved at internasjonale normer svekkes og en stadig sterkere polarisering i samfunnet. Utviklingen skjer mot et bakteppe med økt konfliktnivå i og mellom stater og krig i flere deler av verden. Samtidig viser nylige avsløringer knyttet til publiseringen av Epstein-filene at korrupsjon og maktmisbruk også angår oss i Norge.
– For å møte disse utfordringene trenger vi sterke, uavhengige institusjoner som kan handle med integritet for å beskytte samfunnets felles interesser, sier Slettemark. Hun ser med bekymring på den siste tidens avsløringer, og sier at vi til tross for en høy rangering på indeksen, også har utfordringer.
Norge tildeles som i fjor 81 poeng og ligger på en delt fjerdeplass på indeksen, sammen med New Zealand. Danmark rangeres øverst med 89 poeng, etterfulgt av Finland (88 poeng) og Singapore (84 poeng) på andre og tredje plass.
Tydelig forverring blant etablerte demokratier
Globalt oppnår 31 land bedre resultater enn i fjor. 50 land gjør det dårligere på indeksen, mens 100 land har uendret score. Indeksen viser at det store flertallet av land i rangeringen ikke har kontroll på korrupsjonen: 122 av 182 land scorer under 50.
For første gang på ti år har det globale gjennomsnittet falt, fra 43 poeng til 42 poeng.
Særlig bekymringsfullt er det at også fungerende demokratier har opplevd en forverring med korrupsjon de siste årene. Blant disse finner vi flere europeiske land, som Storbritannia, Frankrike og Sverige.
USA er også blant landene som har gått tilbake på indeksen. Landet har i år fått en score på 64, og har dermed mistet ti poeng de siste ti årene.
Se den fullstendige rangeringen nederst på siden.
Katastrofalt for tilliten
I land med høye korrupsjonsnivåer kan konsekvensene være lavere kvalitet på offentlige tjenester og finansielle uro, som igjen bidrar til vedvarende fattigdom, økende ulikhet og forverrede levekår for millioner av mennesker. I Norge har vi tidligere sett nedgang i tillit som en konsekvens av ulike politiske skandaler. De nylig offentliggjorte Epstein-dokumentene har ført til spørsmål om integriteten til fremtredende norske representanter. Dette kan føre til en ytterligere svekkelse av tillit til norske institusjoner.
– Det må få konsekvenser dersom straffelovens bestemmelser er brutt, sier Slettemark. Fravær av oppfølging kan tolkes som en stilltiende aksept av maktmisbruk og gir grobunn for forestillingen om at eliter opererer på siden av loven. Noe slikt vil være katastrofalt for tilliten vi foreløpig nyter godt av i Norge.
Se fjorårets rapport: Nedgang i tillit
Grenseoverskridende korrupsjon
Ved lansering av årets korrupsjonsindeks setter TI også søkelys på grenseoverskridende korrupsjon. Russland har blitt anklaget for å gripe inn i andre lands valg gjennom spredning av desinformasjon og kjøp av stemmer, med mål om å påvirke velgere og skape ustabilitet, svekke demokratiet og innsnevre det sivile handlingsrommet.
Den amerikanske regjeringens beslutning om midlertidig å fryse, og deretter svekke, håndhevingen av Foreign Corrupt Practices Act, samtidig med kutt i amerikansk bistand til sivilsamfunnsorganisasjoner i utlandet, har også svekket antikorrupsjonsarbeidet globalt.
– Autoritære krefter søker aktivt å svekke demokratier, og mistillit må motvirkes på alle fronter. Etterforskning og håndheving vil være en viktig del av forsvaret for demokrati og rettstat, sier Slettemark.
En helhetlig antikorrupsjonsstrategi
I Korrupsjonsindeksen 2025 viser Transparency International til forskning som taler for at korrupsjon kan bekjempes. Land som lykkes i kampen mot korrupsjon kjennetegnes blant annet av sterk politisk ledelse og uavhengig kontroll og tilsyn, samt langsiktig og målrettet arbeid med lovendringer og institusjonelle reformer.
Her hjemme har TI Norge i flere år etterlyst en nasjonal antikorrupsjonsstrategi. Et slikt verktøy vil kunne ha som formål å identifisere både trusler og konkrete tiltak. Et slikt verktøy mangler i dag.
– Det er et behov for å styrke den samlede motstandskraften mot korrupsjon i Norge. Denne styrkingen bør skje mens tillitsnivået i det norske samfunnet fremdeles er relativt høyt, sier Slettemark.
Om korrupsjonsindeksen
Hvert år publiserer Transparency International sin Corruption Perceptions Index (CPI), en global indeks som viser oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor.
Indeksen vurderer 180 land på en skala fra 0 til 100, hvor 100 indikerer at korrupsjonen oppfattes som svært lav, mens 0 indikerer at korrupsjonen anses å være utbredt. Dataene som benyttes i indeksen samles inn fra eksperter og anerkjente institusjoner som Verdensbanken og World Economic Forum.
Tradisjonelt scorer de nordiske landene høyt på indeksen, mens land preget av politisk ustabilitet, begrenset pressefrihet og svake kontrollmekanismer ofte havner lavere på rangeringen. Likevel er det viktig å merke seg at det selv blant de høyest rangerte landene fortsatt er utfordringer knyttet til korrupsjon og mangel på tilstrekkelig åpenhet.
CPI er den ledende globale indeksen for måling av oppfattet korrupsjon. Transparency International har utgitt korrupsjonsindeksen årlig siden 1995.
Les mer om CPI og metodologien her.
