Masteroppgave om korrupsjonsrisiko: Analyse av profesjonelle aktørers oppfatning av korrupsjon i norsk virksomhet

Camilla Jyotika Bjørtomt har skrevet masteroppgave i kriminologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet ved UiO. Bjørtomt har blant annet intervjuer profesjonelle aktørers oppfatning av risiko og forebygging av korrupsjon i norske virksomheter. Les intervjuet med Bjørtomt, og hennes innsiktsfulle masteroppgave.

Hva skrev du masteroppgave om og hva var hovedfunnene?
Jeg skrev masteroppgave om korrupsjon med fokus på risiko og forebygging (antikorrupsjon) ved dette fenomenet. Jeg gikk nokså bredt til verks, og hadde følgende problemstilling: «Hvordan forstår ulike aktører mekanismer og prosesser som kan bidra til å fremme og hemme utbredelsen av korrupsjon i norske virksomheter?»

Jeg undersøkte denne problemstillingen gjennom 9 intervjuer med ansatte i ulike funksjoner på antikorrupsjonsfeltet, og i tillegg brukte jeg domssamlingen på korrupsjon som publiseres av TI Norge årlig. Denne brede tilnærmingen resulterte i flere interessante funn. Hovedfunnene dreier seg hovedsakelig om hva de utvalgte antikorrupsjonsaktørene påpeker som viktige.

Aktørene trekker frem flere sektor- bransje- land- kultur- og situasjonsbetingede korrupsjonsrisikoer, og går inn på gråsoneproblematikk tilknyttet manglende åpenhet, ledelse, nettverk og ubalanse i forholdet mellom tillit og kontroll. Av funn om antikorrupsjon presenteres ulike nivåer forebygging gjøres på, fra makro- til mikronivå, med aktørenes innspill på ulike tiltak. Funnene i oppgaven min viser for eksempel at forebygging foregår gjennom lovgivning, politivirksomhet, media, av organisasjoner og virksomheter selv. Informantene fremsetter flere tiltak med stor bredde; fra fullstendige kontrolltiltak slik som fullmaktbegrensninger, til holdningsskapende tiltak i form av etiske retningslinjer som skal lære opp ansatte til lovlydighet. I diskusjonen løftes også andre funn om varsling og statlig innsats frem, samt hva aktørene tror om korrupsjon og fremtiden.

Hvorfor valgte du å skrive om korrupsjon?
Jeg ble inspirert til å skrive om korrupsjon etter å ha besøkt «Corruption Research Center» på studietur i Budapest i 2019! På dette besøket ble vi presentert for hvor alvorlige konsekvenser korrupsjon kan ha. Vi fikk for eksempel se konkrete saker i form av bilder av hvor ødeleggende korrupsjon i byggesaksbehandling kan være for både befolkningen og naturen. Dette var virkelig en øyeåpner for meg, og jeg ble inspirert til å undersøke korrupsjonsfenomenet i en norsk kontekst.

Hva er de beste tipsene du kan gi til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?
Jeg vil anbefale alle som skal skrive masteroppgave å skrive om noe man interesserer seg for. Velg et tema du er engasjert i, for du skal tross alt bruke to år av livet ditt på å fordype deg i det. Jeg vil av flere grunner anbefale alle å lage en fremdriftsplan. For det første er det veldig motiverende å kunne huke av «fullført» på delmål underveis i skrivingen, for å se fremgang svart på hvitt. For det andre fungerer fremdriftsplanen som et planleggingsverktøy, og den bør ha rom for forsinkelser. De delene av masteren som krever godkjenning fra andre parter kan for eksempel ta litt tid å få i boks, så det er gunstig å ha en oversikt med tanke på tidsbruk på de forskjellige delene av oppgaven. Er det noe 2020 har lært oss er det vel at uforutsette hendelser (slik som korona) kan forsinke gjøremål, herunder eksempelvis oppgaveskriving. For min del la pandemien en demper på skrivemotivasjonen, særlig når universitetet stengte dørene, og den gode «skriveatmosfæren» opphørte. Når slikt skjer kan det være en fordel å ha utformet en fremdriftsplan, slik at man med god disiplin kan klare å gjennomføre til tross for utfordringer og forsinkelser.

Til deg som ønsker å skrive om korrupsjon spesielt: start tidlig med å lese deg opp på temaet. Korrupsjon er et nokså bredt felt. Derfor er det lurt med forkunnskaper nok til å kunne avgrense hvor mye oppgaven skal dekke med tanke på ordgrense og grad av dybde relativt tidlig i løpet.

Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at du har fordypet deg mer i temaet korrupsjon?
Uten tvil! Jeg er blitt langt mer observant og nysgjerrig på korrupsjonsrelaterte nyheter enn tidligere, ettersom fordypningen på feltet har utvidet mitt perspektiv og forståelse rundt fenomenet. Jeg har også lært viktigheten av å ha gode tiltak, både proaktive og reaktive, for å fange opp og ha muligheten til å slå ned på korrupsjon, særlig på virksomhetsnivå. For tiden arbeider jeg, med god støtte fra veilederen min, med å utarbeide en forskningsartikkel basert på masteravhandlingen som videre er tiltenkt publikasjon. Hensikten er at flere skal kunne få innsikt i et så viktig tema som korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse er.

Er det emner innenfor feltet du skrev om som du kunne tipse andre å skrive om?
Ja, absolutt! Jeg drøfter nettopp dette i oppgavens siste kapittel. Det kunne vært interessant å gjennomføre en lignende studie hvor ikke bare aktører som jobber med antikorrupsjon, men også tidligere domfelte eller involverte parter i korrupsjon anonymt forteller om deres syn på lignende forskningsspørsmål om risiko og forebyggende tiltak. Et annet forslag er å sammenligne og vurdere forebyggende strategier fra politiets side rettet mot økonomisk kriminalitet før og etter nærpolitireformen. Et siste tips er å søke å finne ut av hvordan nærpolitireformen har påvirket politiets (forebyggende) arbeid mot økonomisk kriminalitet geografisk.

Masteroppgaven finner du her

Forrige
Forrige

Hvem eier Oslo? Hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet?

Neste
Neste

Ny rapport: Exporting Corruption - Norge scorer dårligere