Økende geopolitisk usikkerhet krever en nasjonal antikorrupsjonsstrategi

TI Norges høringsinnspill til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar — Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Korrupsjon er en særskilt form for økonomisk kriminalitet som angriper samfunnets verdier og bærende institusjoner på en grunnleggende måte. Dermed krever også kampen mot korrupsjon en annen samfunnsmessig innsats enn den som må mobiliseres mot de øvrige formene for økonomisk kriminalitet som beskrives i meldingen.

Økende geopolitisk usikkerhet, krig og konflikt i Norges nærområder, med autokratier på frammarsj, representerer en fare for rettsstatsprinsipper og demokratiske institusjoner også i Norge. Økende korrupsjon er ikke bare en mulig konsekvens av disse utviklingstrekkene. Mye tyder på at korrupsjon utgjør en stadig mer utbredt metode for aktører som ser seg tjent med destabilisering, polarisering, konflikt og redusert demokratisk styringsevne og kontroll også i vårt samfunn. I et slikt perspektiv trer korrupsjonsbekjempelse fram som fundamentalt i forsvaret av demokrati og rettsstat i Norge. Vi har den siste tiden fått innblikk i en flik av denne virkeligheten gjennom den såkalte Besseberg-saken. Selv om saken ikke direkte berører norske offentlige institusjoner, gir saken en pekepinn på hvordan aktører kan bruke korrupsjon som strategisk virkemiddel for å sikre ønskede utfall i beslutningsprosesser.

Disse alvorlige utviklingstrekkene krever grundigere beskrivelser og drøftinger enn de som framkommer i meldingen, som bør være grunnlag for en gjennomarbeidet nasjonal antikorrupsjonsstrategi og -politikk. En slik strategi bør tydeliggjøre hvordan integriteten i alle deler av sivil og offentlig virksomhet kan styrkes, slik at korrupsjonsforsøk har mindre mulighet til å lykkes.    

I meldingen framstilles de ulike formene for økonomisk kriminalitet under felles overskrifter og forslag til helhetlige angrepsmåter i kriminalitetsbekjempelsen. TI Norge anser denne problembeskrivelsen som i hovedsak opplysende og god. Vi ser også positivt på den helhetlige og samordnete innsatsen regjeringen tar til orde for. De særskilte korrupsjonsutfordringene blir imidlertid mindre tydelige gjennom en slik felles omtale. I 2023 var det 20 år siden straffelovens bestemmelser om korrupsjon trådte i kraft. Denne milepælen kunne ha vært en anledning til å løfte fram utviklingstrekk i denne 20-årsperioden, analysere erfaringene fra kampen mot korrupsjon og å identifisere framtidsrettede tiltak innenfor dette området.

En slik strategisk omtale ville også ha vært i tråd med regjeringens forpliktelse 6.6 i den norske handlingsplanen for Open Government Partnership 2024-27, der det blant heter: «Styresmaktene skal utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet. Relevante tiltak vert ivaretekne gjennom den komande meldinga om økonomisk kriminalitet (…)». TI Norge hadde sett for seg tydeligere spor av disse forpliktelsene i meldingen.

Nærmere om enkelttemaer

Høivik-utredningen ble overlevert JD i mai 2021 og omtales i kap. 8.6.3. uten at det varsles videre lovarbeid eller -forslag. TI Norge tok i sitt høringssvar bl.a. til orde for å innføre regulatoriske krav til korrupsjonsforebygging i offentlig og privat virksomhet og å etablere en tilsynsfunksjon utenfor strafferetten. TI Norge mener forslagene i utredningen bør følges opp med en lovproposisjon for Stortinget.

Regjeringen leverte nylig lovproposisjon om tilgangen til register for reelle rettighetshavere. TI Norge mener departementets forslag er unødig restriktivt når det gjelder hvem som bør ha en lovfestet tilgang til opplysningene og anbefaler at eksisterende ordlyd i § 11 beholdes, slik at allmennheten sikres tilgang. Stortinget bør se behandlingen av proposisjonen i sammenheng med behandlingen av meldingen om økonomisk kriminalitet. 

For ti år siden (juni 2014) vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om å etablere en offentlig løsning med informasjon som sikrer større åpenhet om eiere av aksjeselskaper i løpet av 2015. TI Norge mener det er langt på overtid å få etablert en slik innsynsmulighet. Komiteen bør nå klargjøre at slike opplysninger blir allment tilgengelig, inkludert informasjon om hvem som står bak forvalterkonti.

TI Norge understreker at allmenn tilgang til begge registrene er et viktig bidrag i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. 

I meldingen drøftes forholdet mellom straff og administrative sanksjoner. TI Norge vil spesielt trekke fram forholdet mellom korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven og brudd på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. TI mener det er for stor avstand mellom regelsettene. Det er nå fem år siden forslag til ny forvaltningslov (NOU 2019:5) ble levert JD. Tiden er inne for å få en samlet gjennomgang av bestemmelsene i straffeloven, kommuneloven og forvaltningsloven når det gjelder regler om påvirkning, brudd på inhabilitetsbestemmelsene og ugyldighet. En slik gjennomgang kan bidra til større klarhet og innebære endrede konsekvenser ved brudd på forvaltningsloven. Den såkalte Tjøme-saken er et illustrerende eksempel på denne problemstillingen.

Korrupsjon foregår skjult (jf boks 7.1 i meldingen) av aktører som har gjensidig interesse av å holde forholdet skjult. Korrupsjon avviker dermed fra mye annen økonomisk kriminalitet, ved at det ikke er en konkret fornærmet, noe som også gjenspeiles i den urovekkende lave anmeldelsesraten som refereres i meldingens kapittel 7.3.2. Korrupsjon krever derfor en særlig mobilisering for å forhindres og det forutsettes spesielle metoder for å kunne avdekke og etterforske korrupsjon.

TI-rapporten Hva hindrer politiets etterforskning av korrupsjonssaker? viste store og uforklarte variasjoner mellom politidistriktene i omfanget av korrupsjonssaker, noe som antakelig kan tilskrives de forskjellene som sammenfattes i boks 5.1 i meldingen. Bedre statistikk og mer forskning om korrupsjon trengs. Vi støtter derfor meldingens utsagn om at det trengs mer kunnskap og forskning om økonomisk kriminalitet der det ikke er en konkret fornærmet. I meldingens kapittel 15.3 følges dette ikke opp med konkrete anvisninger av behovet for mer korrupsjonsforskning. TI Norge mener forskning om korrupsjon bør prioriteres, særlig i lys av våre innledende perspektiver om strategisk korrupsjon.

I meldingen omtales bevissthet og holdninger. Det påpekes at det er vanskelig og tidkrevende å endre folks holdninger og atferd. DFØs innbyggerundersøkelsen 2024 dokumenterer samtidig at befolkningens oppfatninger og tillit også kan endres raskt i negativ retning. Det har skjedd et markant fall i befolkningens tillit til myndighetene samtidig som en større del av befolkningen tror korrupsjon foregår i stat og kommune. Mange har tolket endringene som befolkningens respons på de såkalte politikerskandalene. Holdningsarbeid handler med andre ord også om forbildenes modellmakt. Når befolkningens inntrykk er at rollemodellene «svikter», svekkes tilliten til både aktørene og styringssystemet. Antikorrupsjon handler derfor også om å etablere mekanismer som beskytter nasjonale institusjoner, kombinert med god praksis fra de tillitsvalgte øverst i styringskjeden, det som ofte omtales som «tonen fra toppen».

I meldingen omtales Økokrims utredning av organiseringen av politiets innsats mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Verken utredningen eller uttalelsene i den lukkede høringsrunden er offentlig tilgjengelig. Det blir dermed uklart hva det vil si at regjeringen skal følge opp utredningen. Komiteen bør etterspørre mer åpenhet i denne prosessen og be om tydeligere retning i regjeringens oppfølging av utredningen.

TI Norge er tilgjengelig for komiteens medlemmer og gir gjerne ytterligere informasjon, dersom det skulle være ønskelig. 

 TI Norge deltok på høring om saken i Stortingets justiskomité 30. april 2024 kl.10.15. Høringen kan sees i opptak her.