Korrupsjonsindeksen 2019 lansert i dag: Kampen mot korrupsjon fortsetter
Årets korrupsjonsindeks er en påminnelse om at kampen mot korrupsjon må fortsette med fullt trykk.
Indeksen rangerer 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, basert på en rekke uavhengige datakilder om hvert land. På bakgrunn av de ulike datakildene regnes det ut en poengsum for hvert land der 0 poeng er dårligst og 100 poeng er best (minst korrupsjon).
Her er noen resultater fra undersøkelsen:
Danmark og New Zealand troner øverst på lista, mens Somalia, Sør Sudan og Syria ligger på bunn. Norge er rangert på 7. plass, som i fjor.
Mer enn to tredjedeler av landene som er med i undersøkelsen har enten stagnert eller gått tilbake i sine bestrebelser på å stoppe korrupsjonen.
Mer enn to tredjedeler av landene har en poengsum under 50. Gjennomsnittet for alle land er 43.
Flere av G7 landene, Canada, Frankrike, Storbritannia og USA, skårer lavere i år enn i fjor.
Siden 2012 er det bare 22 land som har vesentlig forbedret sin posisjon på indeksen.
De nordiske landene er fortsatt i toppsjiktet. Men som i fjor, må vi minne om trøbbelet på toppen av indeksen. Ingen land er immune mot korrupsjon, og korrupsjonen eksisterer også i vår del av verden. Nordiske finansinstitusjoner har ved flere anledninger hatt en rolle som tilretteleggere av ulovlige transaksjoner. Det siste eksempelet er Fishrot-saken der myndighetspersoner i Namibia angivelig har blitt bestukket av det islandske selskapet Samherji for å oppnå fiskelisenser. DNB er nå under etterforskning for sin rolle som tilrettelegger av pengetransaksjonene.
Nulltoleranse for korrupsjon må etterleves i finans, så vel som i offentlig og privat sektor og i sivilsamfunnet. Både i norsk sammenheng, og i vår samhandling med andre land, er det viktig med beredskap for å håndtere korrupsjonsrisiko. Dokumentlekkasjene som viser hvordan den tidligere presidentens datter i Angola har tjent sin formue gjennom korrupsjon, er en sak som også angår Norge, idet Angola har blitt støttet med milliarder av norske bistandskroner gjennom en årrekke.
TI har i år analysert sammenhengen mellom penger, politikk og korrupsjon – og hvordan penger påvirker politisk makt og valg. USA med 69 poeng har falt med to poeng siden i fjor, og er et eksempel på hvordan "pay to play" dominerer politikken. Land som ligger på toppen av indeksen legger større vekt på håndhevelse av regelverk som regulerer pengenes påvirkning av politikken. For å sikre at politiske beslutninger tjener fellesskapet, og ikke særinteressene til en rik elite, må slike regelverk styrkes.
Lenke til indeksen, underlagsmateriale og mye mer finner du her www.transparency.org/cpi
For mer informasjon kontakt sekretariatet i TI Norge,