Korrupsjonsrisiko og effekten på internasjonal konkurranse
Kaja Fosmark og Hedvig Meidell har skrevet masteroppgave ved Handelshøyskolen BI om korrupsjonsrisiko og effekten på international konkurranse.
1. Hva skrev dere masteroppgave om og hva var dine hovedfunn?
Oppgaven tok for seg multinasjonale aktører (MNC) med operasjonell drift i BRIC land, og undersøkte hvorvidt den iboende risikoen for korrupsjon påvirker deres internasjonale konkurranseevne.
Gjennom en analyse av selskapenes interne anti-korrupsjons prosedyrer, ønsket vi å avdekke om deres konkurranseevne ble svekket i internasjonal sammenheng, gitt eksisterende korrupsjonslovgivning (norsk, britisk og amerikansk). Vi erfarte at samtlige av selskapene identifiserte den iboende risikoen i de gitte landene som svært høy, men at deres håndtering av risikoen i stor grad var avhengig av deres risiko-appetitt. Konkurranseevnen blir dermed svekket dersom selskapene ikke klarer å redusere risikoen til et akseptabelt nivå, og dermed må trekke seg ut av potensielt lønnsomme markeder.
På lang sikt, vil slike prosedyrer likevel kunne gi et konkurransefortrinn, gitt at lovgivningen beveger seg mot en global standard, der multinasjonale aktører opererer med samme vilkår under en transparent plattform.
2. Hvorfor valgte dere å skrive om korrupsjon?
Under masterstudiet deltok vi på flere forelesninger om ansvarlige investeringer, hvor korrupsjon var et emne som stadig gikk igjen. Under en gjesteforelesning, med en økonom som i mange år har jobbet med flere store granskningssaker, ble vi inspirert til å gå i dybden på emnet. Det var i utgangspunktet korrupsjon i offentlig sektor som fanget vår interesse, men dette endret seg under litteraturanalyse prosessen.
3. Hva er deres beste tips – til studenter som skal skrive masteroppgave generelt, og til de som vurderer å skrive om korrupsjon spesielt?
Først og fremst, velg et tema du selv synes er interessant. Å skrive en masteroppgave kan til tider være svært utfordrende, og emnet bør derfor være motiverende, utfordrende og ikke minst spennende å arbeide med. Har du allerede en ide om hva du ønsker å jobbe med senere, kan en relevant masteroppgave gi deg verdifull innsikt i gitt emne og om mulig være et springbrett for videre karriere. Avgrens temaet og problemstillingen godt, gjennom hele prosessen. Gjør tilstrekkelig med research på forhånd, på den måten vil du enklere kunne identifisere mulige interesseområder og skaffe et overblikk over eksisterende litteratur.
Benytt deg av nettverk og andre forbindelser som kan bidra til å styrke oppgaven. Mange bedrifter tilbyr veiledning og skriveplass, hvor du kan få tilknytning til et sterkt fagmiljø, samt kontakt med relevante bedrifter og/eller personer i norsk næringsliv.
Videre vil det å velge en veileder på universitet/høyskolen med sterk kompetanse innen området være veldig verdifullt. Det kan potensielt gi mange «dytt» i riktig retning og ikke minst gode, konstruktive tilbakemeldinger gjennom hele prosessen.
Særlig viktig å ta hensyn til, når man skriver om korrupsjon spesielt, er tilgangen på ønsket informasjon. Korrupsjon er ikke nødvendigvis forbundet med åpne dører og fri flyt av informasjon, så tenk nøye gjennom hvilke kilder du vil bruke før du tar endelig avgjørelse på oppgavens vinkling.
4. Har temaet for masteroppgaven gitt mersmak, og gjort at dere har fordypet deg mer i temaet korrupsjon?
Hedvig: Jeg jobber med strategi og forretningsutvikling i Nordea, og selv om jeg ikke jobber med granskning i det daglige har kunnskapen jeg tilegnet meg gjennom arbeidet med masteroppgaven, e.g. forståelsen av dagens risikobilde, vært veldig verdifull.
Kaja: jobber som prosjekt assistent i Banqsoft, et selskap med prosjekter og kunder rundt i verden. Selv om jeg ikke i dag jobber direkte med korrupsjonsrelaterte oppgaver ser jeg at min erfaring fra masteroppgaven gjør at jeg blir mer bevisst på hvem man samarbeider med og har øynene oppe for potensielle «røde flagg».
5. Er det emner innenfor feltet dere skrev om som dere kunne tipse andre å skrive om?
Eksisterende korrupsjonslovgivning er under stadig utvikling, som for eksempel innføringen av og utviklingen i, henholdsvis the U.K. Bribery Act og the Foreign Corrupt Practices Act. Dette har hatt store konsekvenser for globale selskaper, og en kvantitativ videreføring av vår studie, som måler effekten av slik lovgivning på lang sikt, kunne vært interessant. Videre kan en oppgave rettet mot de mer makroøkonomiske konsekvensene av korrupsjon være spennende.