Doblet satsing på utdanning i utviklingspolitikken krever kamp mot korrupsjon

Av spesialrådgiver Gro Skaaren-Fystro, Transparency International Norge

Regjeringen har signalisert tydelig at den vil prioritere utdanning i utviklingspolitikken gjennom en dobling av satsingen. I stortingsmeldingen «utdanning for utvikling» går det fram at regjeringen ønsker å prioritere jenter og sårbare grupper og den vil øke kvaliteten på utdanningen. Det er supert fordi god utdanning er en grunnleggende investering i framtidig økonomisk og sosial utvikling, og som statsministeren sier i sin blogg «det bidrar positivt til å innfri samtlige av de andre tusenårsmålene» Hvorvidt denne doblingen kommer til å gå på bekostning av andre viktige satsingsområder vet vi mindre om, men vi får håpe at den kommer i tillegg.

Mange vil nok hevde at det utviklingsmålet de er mest opptatt av, bidrar positivt på de andre målene – eller som en tidligere statsminister har sagt «alt henger sammen med alt». Transparency International er i denne sammenheng opptatt av kampen mot korrupsjon fordi den er en forutsetning for gode resultater for andre utviklingsmål, og utdanningssektoren har noen spesielle korrupsjonsutfordringer.

Den siste årlige rapporten til Transparency International «Global Corruption Report» omhandler korrupsjon i utdanningssektoren slik den oppleves av foreldre, lærere og studenter. Foreldre ønsker det beste for barna sine, og er villige til å betale det som kreves, inkludert bestikkelser viser det seg, for å få barna gjennom utdanningssystemet og sikre deres framtid. Lærere er i posisjon til å misbruke sin makt og fristes til å kreve bestikkelser - ofte som et resultat av for dårlig lønn.

Et korrupt utdanningssystem går først og fremst utover studentene og spesielt de fattige som ikke har råd til å betale de skjulte kostnadene, og dette er et problem i både fattige og rike land. Korrupsjonen er ikke bare et hinder for skolegang for alle. For de som er innenfor opplever studentene dårlig undervisning, dårlige lærere og dårlig infrastuktur i form av skolemateriell og bygninger. I et større og mer alvorlig langsiktig perspektiv går korrupsjonen også utover studentenes holdninger. Skolen burde gå foran med et godt eksempel for læring, faglig kvalitet, integritet og verdighet. I stedet blir skolen mange steder en dårlig rollemodell for studentene som i tidlig alder lærer å akseptere uærlighet og juks og på den måten bidrar til å opprettholde korrupsjonen i lang tid framover. Med et korrupt utdanningssystem blir den sosiale investeringen i dagens unge i verste fall mislykket.

Hvorfor har dette blitt et problem? Rapporten viser til økningen i høy utdanning fra 32 millioner i 1970 til 159 millioner i 2008. Høy utdanning er (heldigvis) ikke lenger forbeholdt en privilegert elite. Det er imidlertid et problem at ressursene til utdanning ikke har økt tilsvarende, og det er for dårlig kontroll med pengestrømmen fra myndighetene til utdanningsinstitusjonene. Dermed blir det større og skarpere konkurranse om utdanningsplasser og forskningsmidler og det kan være fristende og bevege seg på kanten og utenfor kanten av juridiske og etiske regelverk for å oppnå det man ønsker og hevde seg i konkurransen.

En korrupt utdanning resulterer i inkompetent arbeidskraft etter endt skolegang på alle nivåer og man kan jo bare ane konturene av hvilke farer som falske doktorer, advokater, taxisjåfører og ingeniører og lærere bidrar til. For ikke snakke om oppdiktet forskning og manipulering med fakta. Alt dette er direkte ødeleggende for samfunnet, og alle taper på et korrupt utdanningssystem.

Mye kan gjøres for å bekjempe dette problemet gjennom større åpenhet i budsjett og regnskaper, beslutningsprosesser og monitorering, samt strammere regulering og kontroll. Forebyggende antikorrupsjonsprogram med bevisstgjøring og opplæring, klar tale og handling fra politisk og faglig ledelse, så vel som opprør fra grasrota og det sivile samfunn vil helt klart bidra til å løse korrupsjonsproblemet. Slik sett likner anbefalingene i utdanningssektoren ganske mye på oppskriften for andre sektorer i kampen mot korrupsjon. Mer spesifikt for utdanningssektoren tar Transparency International til orde for at utdanning er i seg selv et virkemiddel i kampen mot korrupsjon. Utdanning kan bidra til utvikling av personlig integritet, øke bevisstheten om rettigheter og ansvar, redusere sosial ulikhet og dermed knekke korrupsjonskulturen på lengre sikt. Den sosiale rollen og verdien til skolen og læreren må derfor prioriteres i utdanningspolitikken og i kampen mot korrupsjon.

En sterkere satsing på utdanning i utviklingspolitikken er et positivt signal for framtida. Denne satsingen bør holde et høyt fokus på utdanningsmuligheter for alle, og for god kvalitet på den utdanningen som gis. Kampen mot korrupsjon må integreres i denne viktige satsingen.

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Ny Tid.