 |
|
 |
| Forsiden | Kontakt oss | Bli medlem |
Transparency International Norge Dronning Maudsgt. 15, PB 1385 Vika, 0114 Oslo Telefon: 22 83 48 00 - Telefaks: 22 01 22 02 | |
|
|
|
22.09.2008 Transparency Internationals Corruption Perception Index 2008 (CPI) lanseres i dag. Undersøkelsen viser et høyt korrupsjonsnivå, spesielt i fattige og konfliktfylte land. Men også rike land, slik som Norge, faller på indeksen i år. Vi har lovverk, etiske regelverk, rutiner, tilsyn, kontrollorganer. Nå må våre myndigheter for alvor ta det i bruk.
Corruption Perception Index 2008
CPI liste
Transparency International Norge Pressemelding
Media kontakt: Jan Borgen Mobil 90 50 50 89, epost jborgen2@online.no Norge rykker ned på verdens korrupsjonsranking Myndighetene svikter i bekjempelsen av korrupsjon
Hong Kong, Østerrike, Luxemburg, Kanada, Australia, Nederland, Sveits, Singapore, New Zealand og alle de nordiske landene skårer bedre enn Norge i undersøkelsen av korrupsjon i 180 land som Transparency International offentliggjør i dag - Corruption Perceptions Index (CPI). Resultatet baseres på investorers og analytikeres oppfatninger av graden av korrupsjon i stat og kommuner. Sammenliknet med CPI i 2007 har det vært en signifikant endring til det verre. Norge har falt med nærmere 10 prosentpoeng sammenliknet med 2007. Dels tyder dette på økt bevissthet om forekomsten av korrupsjon i Norge. Stadig flere høyt profilerte skandaler i de senere år har økt forståelsen av at Norge faktisk har et reelt korrupsjonsproblem, og ikke et skinnproblem. Det er skapt større oppmerksom om problemet gjennom avsløringer i mediene og i domstolene: bestikkelser av offentlig ansatte, berikelser i forbindelse med offentlige anskaffelser, underslag av offentlige midler, og korrupte ansettelser i stat og kommune. Vannverkssaken, Sintef Petroleumsforskning, Ullevål-saken, Bærum Kommune, Siemenssaken, osv. er saker som er eller har vært i rettsapparatet. Så er det en rekke saker som bare er omtalt i mediene. Dels skyldes problemet, og det er alvorlig, at myndighetene ikke lykkes med å endre strukturelle og kulturelle forhold i privat og offentlig sektor som betinger norsk korrupsjon - som den manglende åpenheten omkring viktige beslutninger; kameraderiet; de tette båndene mellom selgere og innkjøpere i offentlige anskaffelser; den defensive holdningen til offentlig korrupsjon osv.
Det er grunn til å spørre om våre politikere og ledere i det offentlige egentlig skjønner problemet eller om de skjønner, men ikke gjør nok for å bøte på det. Fordi en problemløsning vil oppleves som litt for nær? Det forebyggende arbeidet mot korrupsjon prioriteres ikke høyt nok. For dårlig kvalitet på offentlige ledere, vennskapsansettelser på toppen, og stor grad av aksept av inhabilitet i beslutninger kan forklare at myndighetene nasjonalt og lokalt ikke tar tak i problemet på alvor. Resultatet er tap av tillit til politikere og offentlige ansatte. Den påståtte åpenheten i det offentlige er en myte. Offentlig ansatte er ikke mer hederlige i vårt land enn i mange andre land i Europa. (Norge og Tyskland har samme skår på CPI. Begge har hatt sine respektive Siemens-skandaler med offentlig ansatte involvert.) Få blir straffedømt. Hvorfor? Fordi det svikter i bevilgningene til politiet. Politiet har verken kapasitet eller kompetanse til å være effektive. Vi har lovverk, etiske regelverk, rutiner, tilsyn, kontrollorganer. Nå må våre myndigheter for alvor ta det i bruk.
|
|
|
|
|